Tapt i tid og rom

2020 · 24 verk · Blandingsteknikk

2020 · 24 verk

Tapt i tid og rom handler om hva som skjer med en maler inne i sitt eget arbeid.

Les teksten

Å bli maleriet. Ansiktet stiger opp av det samme blekket som løser det opp. — 01Å bli malerietAnsiktet stiger opp av det samme blekket som løser det opp.

Ingensteds, i hvitt. Et sted der hvert landemerke er vasket bort, og en underlig fred i det. — 02Ingensteds, i hvittEt sted der hvert landemerke er vasket bort, og en underlig fred i det.

Båret av timene. En profil trukket lang av tiden, som om årene var en strøm. — 03Båret av timeneEn profil trukket lang av tiden, som om årene var en strøm.

Ingen vei tilbake. En figur med ryggen til oss, og hver linje foran fører et annet sted. — 04Ingen vei tilbakeEn figur med ryggen til oss, og hver linje foran fører et annet sted.

Fortsatt her. Bak stormen av farge holder øynene stand. — 05Fortsatt herBak stormen av farge holder øynene stand.

Et land uten grenser. Ingen figur, bare farge som beveger seg fritt der det en gang var et kart. — 06Et land uten grenserIngen figur, bare farge som beveger seg fritt der det en gang var et kart.

Tapt i fortellingen

Hvert arbeid i denne serien begynner som et ansikt eller en figur, og så begynner malingen å bevege seg.

Minnet blekner først. Et ansikt husket så mange ganger at selve erindringen har slitt det tynt. — 07Minnet blekner førstEt ansikt husket så mange ganger at selve erindringen har slitt det tynt.

Tråden i et selv. Én ubrutt linje er nok til å si: dette er et menneske. — 08Tråden i et selvÉn ubrutt linje er nok til å si: dette er et menneske.

En lånt tid. Hun ser ut fra et tiår som aldri var hans, og det kjennes likevel som hjemme. — 09En lånt tidHun ser ut fra et tiår som aldri var hans, og det kjennes likevel som hjemme.

To i eksil, én himmel. Med hodet bakover leter de etter en stjerne de begge kjenner. — 10To i eksil, én himmelMed hodet bakover leter de etter en stjerne de begge kjenner.

Oppløst i blått. Hun tar fargen til stedet, til det er vanskelig å si hvor hun slutter. — 11Oppløst i blåttHun tar fargen til stedet, til det er vanskelig å si hvor hun slutter.

Avstanden mellom stasjonene. Et ansikt sett fra et vindu i fart, strukket ut over milene. — 12Avstanden mellom stasjoneneEt ansikt sett fra et vindu i fart, strukket ut over milene.

En syrisk maler langt hjemmefra

Etter så mye reising blir det vanskelig å si hvem man er.

Bevart i rav. Et ungt ansikt holdt i gull, slik minnet bevarer det tiden ellers ville tatt. — 13Bevart i ravEt ungt ansikt holdt i gull, slik minnet bevarer det tiden ellers ville tatt.

Glemselens form. Svart og hvitt folder seg i hverandre til ingen enkelt ting kan nevnes. — 14Glemselens formSvart og hvitt folder seg i hverandre til ingen enkelt ting kan nevnes.

Blomst i en fremmed årstid. Et ansikt som åpner seg som en blomst, utenfor sin tid og sitt sted. — 15Blomst i en fremmed årstidEt ansikt som åpner seg som en blomst, utenfor sin tid og sitt sted.

En tanke av røyk. Den holder stillingen et øyeblikk før mørket tar den tilbake. — 16En tanke av røykDen holder stillingen et øyeblikk før mørket tar den tilbake.

Drømmen om det første huset. Med lukkede øyne reiser hun på den eneste måten som ikke krever pass. — 17Drømmen om det første husetMed lukkede øyne reiser hun på den eneste måten som ikke krever pass.

Tapt signal. Bildet brytes opp i rødt, grønt og blått, og mennesket er der fortsatt. — 18Tapt signalBildet brytes opp i rødt, grønt og blått, og mennesket er der fortsatt.

Funnet i arbeidet

Til slutt fant jeg meg selv på det samme stedet der jeg hadde gått meg bort: i kunsten.

I bane. En profil krysset av baner som sirkler og aldri lander. — 19I baneEn profil krysset av baner som sirkler og aldri lander.

Den som ser. To klare øyne i en overflate i bevegelse, de eneste faste punktene i rommet. — 20Den som serTo klare øyne i en overflate i bevegelse, de eneste faste punktene i rommet.

Palimpsest. Et ansikt tegnet på en flate som var skrevet på før, som et liv levd i mer enn ett land. — 21PalimpsestEt ansikt tegnet på en flate som var skrevet på før, som et liv levd i mer enn ett land.

Det natten tok vare på. Halve ansiktet er gitt til mørket, og den halvdelen som blir, er nok. — 22Det natten tok vare påHalve ansiktet er gitt til mørket, og den halvdelen som blir, er nok.

Bak årenes regn. Tiden faller i rette linjer, og ansiktet venter bak den. — 23Bak årenes regnTiden faller i rette linjer, og ansiktet venter bak den.

Funnet. Det siste ansiktet er vevd av fine tråder og ser rett ut. Maleren er i arbeidet. — 24FunnetDet siste ansiktet er vevd av fine tråder og ser rett ut. Maleren er i arbeidet.

Enden av veggen

Spør om et verk, så svarer jeg innen én virkedag.

Send forespørsel 2019 · Flytende på overflaten

01 / 24

Rull for å gå langs veggen

Tapt i tid og rom

Tapt i tid og rom handler om hva som skjer med en maler inne i sitt eget arbeid. Når jeg maler en fortelling, blir jeg ikke stående utenfor den. Jeg følger den, jeg mister veien tilbake, og på et tidspunkt er det ikke lenger jeg som forteller. Jeg har blitt maleriet.

Tapt i fortellingen

Hvert arbeid i denne serien begynner som et ansikt eller en figur, og så begynner malingen å bevege seg. Fargen renner over trekkene, linjer krysser dem, mørket lukker seg. Jeg lar det skje. Figuren er ikke skjult av malingen, den er laget av den, på samme måte som et menneske er laget av stedene og årene det har gått gjennom.

En syrisk maler langt hjemmefra

Jeg er en syrisk kunstner som har reist mye og levd borte fra hjemmet i mange år, i mer enn ett land og under mer enn én himmel. Etter så mye reising blir det vanskelig å si hvem man er. Språk, vær og lys forandrer seg, og identiteten kommer ikke fram i kofferten sammen med deg. Du leter etter deg selv på ett sted og oppdager at du allerede har forlatt det. Det er dette jeg mener med tapt i tid og rom.

Funnet i arbeidet

Ansiktene i disse maleriene ser ut gjennom marmorering, støy, regn og mørke. Noen er nesten borte. Noen holder stand. Til slutt fant jeg meg selv på det samme stedet der jeg hadde gått meg bort: i kunsten. Hvem ansiktet enn tilhører, er følelsen min. Disse maleriene er uttrykkene som definerer meg.